IKKE KAST MAT!
Matbutikkene kaster 50.000 tonn mat (Norge) hvert år? Hvor mye kaster du?
Jeg er ingen helgen. Jeg kaster mat. De grønne posene fylles opp. (Jepp, jeg bor i Oslo der vi har hypermoderne kildesortering .) Flere poser havner i søppeldunken i uka. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett uetisk, og jeg har tenkt hundre ganger. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre for at de grønne posene skal bli færre?
Frukt blir fort fortært, men ganske ofte ligger det noen sørgelige inskrumpne "tingester" av det som "pleide å være frukt" igjen i fruktskåla. Hvorfor? Kanskje kjøper jeg for mye, og frukt har en tendens til å råtne. (Og bra er det, frukt som ikke råtner er jeg svært skeptisk til.) Like fullt, det er ikke alltid like lett å beregne familiens konsum, og vips fylles den grønne posen. Men behøver jeg å kaste frukten?
Nei.
Se hva man kan gjøre med sørgelige epler! Ellers er det bare skrelle, fjerne det stygge, og hive alt i blenderen. Tilsett litt yoghurt, jus og frosne bær. Vips har du en deilig smoothie eller grunnlaget for smoothie-is. Moden frukt passer ypperlig til smoothie. Og den grønne bæreposen puster lettet ut.
Brød er et annet kapittel. Alltid er det en skalk eller et godt stykke igjen som er tørt og ikke frister mye å legge i sneipens matpakke. Skal den møte den grønne døden? Neida:
1. Du kan riste brødet. Engelskmenn gjør det stadig vekk, og det funker.
2. Du kan tørke det i ovn og lage eget griljermel
3. Du kan dele det i terninger, steke det i olje og krydder og lage egne krutonger til lunsjsalaten
4. Du kan smekke opp en brødgrøt til frokost til de små - (Må ikke forveksles med byggmelsgrøt som man brukte som pålegg på brød). Man tager gammelt brød, melk, kanel,(eller noen brunostskiver) - serveres med sukker.
5. Lag bruscetta til forrett
Så var det disse evinnelige middagsrestene da. Heldigvis er det sjelden vi har masse middagsrester. Stort sett klarer jeg å beregne bra. Ris og poteter som blir til overs er lett å bruke. Ris lager jeg riskaker av til kvelds, eller lunsj til dagen etter. Poteter kan brukes i neste dags rett. Stekes lett i panna og serveres til hva som helst. Kjøttgryter o.l. kan spises til lunsj dagen etter. Vips har man en pen fryser uten skumle bokser man ikke kjenner innholdet i, og de grønne bæreposene blir færre og færre...
Grønn hverdag sin restematkokebok
Food waste - Lovefoodhatewaste
(Denne bloggposten er resirkulert fra min forrige blogg med tillatelse fra meg selv)
mvh Rachel
Matbutikkene kaster 50.000 tonn mat (Norge) hvert år? Hvor mye kaster du?
Jeg er ingen helgen. Jeg kaster mat. De grønne posene fylles opp. (Jepp, jeg bor i Oslo der vi har hypermoderne kildesortering .) Flere poser havner i søppeldunken i uka. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett uetisk, og jeg har tenkt hundre ganger. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre for at de grønne posene skal bli færre?
Frukt blir fort fortært, men ganske ofte ligger det noen sørgelige inskrumpne "tingester" av det som "pleide å være frukt" igjen i fruktskåla. Hvorfor? Kanskje kjøper jeg for mye, og frukt har en tendens til å råtne. (Og bra er det, frukt som ikke råtner er jeg svært skeptisk til.) Like fullt, det er ikke alltid like lett å beregne familiens konsum, og vips fylles den grønne posen. Men behøver jeg å kaste frukten?
Nei.
Se hva man kan gjøre med sørgelige epler! Ellers er det bare skrelle, fjerne det stygge, og hive alt i blenderen. Tilsett litt yoghurt, jus og frosne bær. Vips har du en deilig smoothie eller grunnlaget for smoothie-is. Moden frukt passer ypperlig til smoothie. Og den grønne bæreposen puster lettet ut.
Brød er et annet kapittel. Alltid er det en skalk eller et godt stykke igjen som er tørt og ikke frister mye å legge i sneipens matpakke. Skal den møte den grønne døden? Neida:
1. Du kan riste brødet. Engelskmenn gjør det stadig vekk, og det funker.
2. Du kan tørke det i ovn og lage eget griljermel
3. Du kan dele det i terninger, steke det i olje og krydder og lage egne krutonger til lunsjsalaten
4. Du kan smekke opp en brødgrøt til frokost til de små - (Må ikke forveksles med byggmelsgrøt som man brukte som pålegg på brød). Man tager gammelt brød, melk, kanel,(eller noen brunostskiver) - serveres med sukker.
5. Lag bruscetta til forrett
Så var det disse evinnelige middagsrestene da. Heldigvis er det sjelden vi har masse middagsrester. Stort sett klarer jeg å beregne bra. Ris og poteter som blir til overs er lett å bruke. Ris lager jeg riskaker av til kvelds, eller lunsj til dagen etter. Poteter kan brukes i neste dags rett. Stekes lett i panna og serveres til hva som helst. Kjøttgryter o.l. kan spises til lunsj dagen etter. Vips har man en pen fryser uten skumle bokser man ikke kjenner innholdet i, og de grønne bæreposene blir færre og færre...
Grønn hverdag sin restematkokebok
Food waste - Lovefoodhatewaste
(Denne bloggposten er resirkulert fra min forrige blogg med tillatelse fra meg selv)
mvh Rachel